# Lulesamisk i helse og omsorg

Hábmera suohkan-Hamarøy kommune

Kilde: Sámástit varresvuoda- ja huksosuorgen, revidert dialoghefte 2024. Leksjon og replikknummer er kildehenvisningene. Norske fortellersekvenser og oppgaver er pedagogiske tillegg.


# Leksjon 1: Det første møtet

Læringsmål: Hilse, kjenne igjen spørsmål og følge en kort samtale.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 1. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

I denne leksjonen skal du øve på å hilse og kjenne igjen spørsmål i en lulesamisk samtale. Lytt først. Gjenta gjerne høyt. Dialogen er et eksempel fra heftet, og personene er roller i øvelsen.

## Hils og presenter deg (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 1

Buoris uddni!

God dag!

## Hils og presenter deg (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 2

Buoris. Gut la dån?

Hei. Hvem er du?

## Hils og presenter deg (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 3

Mån lav Ielli. I gus dån muv dåbdå?

Jeg er Ellen. Kjenner du meg ikke?

## Hils og presenter deg (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 4

Å, Ielli le gus dån. Gåsstå gulá dån boadá?

Å, er det Ellen. Hvor i alle dager kommer du fra?

## Bli kjent (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 5

Bálágis boadáv. Na, gåsstå la val dån?

Jeg kommer fra Balangen. Men hvor er du fra da?

## Bli kjent (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 6

Mån lav riegádam Sis-Vássján. Valla jådijma Måsskåj gå skåvllåj álggiv.

Jeg er født i indre Vássjá. Men vi flyttet til Musken da jeg begynte på skolen.

## Bli kjent (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 7

Åja. Dåppen lav mån álu mannam. Måsken la nav hávsske giesijt.

Åja. Der har jeg vært mange ganger. Det er så fint i Musken om sommeren.

## Bli kjent (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 8

Le válldum?

Er du gift?

## Bli kjent (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 9

Lev, juo guokta jage dán åvddåla.

Ja, for to år siden allerede.

## Bli kjent (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 10

Na, gejna?

Med hvem?

## Bli kjent (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 11

Nuhtti Johnsenijn. Sån la Stájgos.

Med Knut Johnsen. Han er fra Steigen.

## Bli kjent (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 12

Le gus máná dunnun?

Har dere barn?

## Bli kjent (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 13

Le. Guokta niejda.

Ja. To døtre.

## Avslutt samtalen (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 14

Gåsi dálla galga?

Hvor skal du nå?

## Avslutt samtalen (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 15

Dálla galgav barggat, ja maŋŋela bargo manáv sijddaj.

Nå skal jeg jobbe, og etter jobben drar jeg hjem.

## Avslutt samtalen (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 16

Gånnå årrobihtte?

Hvor bor dere to?

## Avslutt samtalen (A · Ellen)

Leksjon 1, replikk 17

Årrun dánna Gásluovtan.

Vi bor her i Kjøpsvik.

## Avslutt samtalen (B · Samtalepartner)

Leksjon 1, replikk 18

Ja ja. Na barga de.

Ja ja. Da må du bare jobbe.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Dialogen inneholder spørsmål om familie og bosted. Bruk den som språktrening, og tilpass samtalen til personen og situasjonen. Replikken «Kjenner du meg ikke?» står i kilden. Vurder heller å presentere deg tydelig når du møter noen som ikke kjenner deg igjen.

## Din tur (Forteller)

Øv på hilsenen. Lytt en gang til, og si den høyt. Gå deretter til oppgavene. Du kan gå tilbake til dialogen når som helst. Dette er språktrening, og erstatter ikke samisktalende helsepersonell eller faglig opplæring.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Buoris uddni!»?

- Hvor skal du nå?
- Har dere barn?
- God dag!

Riktig svar: God dag!. «Buoris uddni!» er oversatt med «God dag!» i leksjon 1, replikk 1.

Hvilken replikk betyr «Hei. Hvem er du?»?

- Gånnå årrobihtte?
- Buoris. Gut la dån?
- Le válldum?

Riktig svar: Buoris. Gut la dån?. «Buoris. Gut la dån?» er oversatt med «Hei. Hvem er du?» i leksjon 1, replikk 2.

Hvordan kan du bruke dialogen i arbeidshverdagen?

- Stille alle spørsmålene i samme rekkefølge.
- Bruke innlærte replikker som erstatning for tolk.
- Tilpasse samtalen til personen og situasjonen.

Riktig svar: Tilpasse samtalen til personen og situasjonen.. Dialogen er et eksempel til språktrening. Spørsmål om familie og gjenkjennelse passer ikke nødvendigvis i alle møter.



# Leksjon 2: Morgenstell

Læringsmål: Spørre om hjelp og kjenne igjen ord og uttrykk under morgenstellet.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 2. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Et morgenstell begynner med en samtale. I denne leksjonen møter du Inga og Sigrid. Øv på å presentere deg, spørre hvordan den andre har det, og kjenne igjen spørsmål om hjelp. Lytt til hva Sigrid ønsker å prøve selv.

## En god morgen (A · Inga)

Leksjon 2, replikk 1

Buorre idet. Muv namma l Iŋŋgá. Mij la val duv namma?

God morgen. Jeg heter Inga. Men hva heter du?

## En god morgen (B · Sigrid)

Leksjon 2, replikk 2

Buoris. Muv namma l Siggá.

God dag. Jeg heter Sigrid.

## En god morgen (A · Inga)

Leksjon 2, replikk 3

Gåktus uddni?

Hvordan har du det i dag?

## En god morgen (B · Sigrid)

Leksjon 2, replikk 4

Muttágit, dåhkki dal.

Sånn passe, det går nå an.

## Hva klarer du selv? (A · Inga)

Leksjon 2, replikk 5

Væjá gus iesj basádit?

Greier du å vaske deg selv?

## Hva klarer du selv? (B · Sigrid)

Leksjon 2, replikk 6

Galgav gæhttjalit, valla dån hæhttu viehkedasstet.

Jeg skal prøve, men du må hjelpe meg litt.

## Hva klarer du selv? (A · Inga)

Leksjon 2, replikk 7

Diedon viehkedav.

Klart jeg hjelper deg.

## Hva klarer du selv? (B · Sigrid)

Leksjon 2, replikk 8

De le ham buorre.

Ja, det er bra.

## Ved vasken (A · Inga)

Leksjon 2, replikk 9

Vuolggon lávggomladnjaj, de oattjo basádit. Tjåhkkida dási váska guorraj. Dála l basádimlurvvo ja sigárdahka.

Nå går vi på badet, så får du vaske deg. Sett deg her ved vasken. Her har du vaskeklut og håndkle.

## Ved vasken (B · Sigrid)

Leksjon 2, replikk 10

Gijtto, dån la nav buorre.

Takk, du er så snill.

## Ved vasken (A · Inga)

Leksjon 2, replikk 11

Muodov ja giedajt dal iesj basá. Rubmahav ja juolgijt de viehkedav bassat. Ihkap dal vuolelt iesj basáda?

Ansiktet og hendene kan du vaske selv. Jeg hjelper deg med å vaske kroppen og føttene. Kanskje vasker du deg selv nedentil?

## Ved vasken (A · Inga)

Leksjon 2, replikk 12

Dála l sigárdahka majna sihko.

Her har du et håndkle å tørke deg med.

## Ved vasken (B · Sigrid)

Leksjon 2, replikk 13

Gijtov, sihkotjav mån.

Takk. Da tørker jeg meg.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Legg merke til at Sigrid både vil prøve selv og ber om litt hjelp. Dialogen gir ord å øve på. Den avgjør ikke hva en person kan gjøre alene. I en virkelig situasjon må hjelpen avklares med personen og tilpasses behovet. Gå tilbake til spørsmålet om å vaske seg selv og lytt til svaret.

## Din tur (Forteller)

Nå er det din tur. Øv på spørsmålet om hvordan den andre har det i dag. Stopp avspillingen og si replikken høyt. Lytt så til svaret om å prøve selv med litt hjelp. Gå videre til oppgavene når du er klar.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Gåktus uddni?»?

- Klart jeg hjelper deg.
- Hvordan har du det i dag?
- Greier du å vaske deg selv?

Riktig svar: Hvordan har du det i dag?. «Gåktus uddni?» er oversatt med «Hvordan har du det i dag?» i leksjon 2, replikk 3.

Hvilken replikk betyr «Jeg skal prøve, men du må hjelpe meg litt.»?

- Galgav gæhttjalit, valla dån hæhttu viehkedasstet.
- De le ham buorre.
- Gijtov, sihkotjav mån.

Riktig svar: Galgav gæhttjalit, valla dån hæhttu viehkedasstet.. «Galgav gæhttjalit, valla dån hæhttu viehkedasstet.» er oversatt med «Jeg skal prøve, men du må hjelpe meg litt.» i leksjon 2, replikk 6.

Hva uttrykker Sigrid når hun sier at hun skal prøve, men trenger litt hjelp?

- Hun vil prøve selv og samtidig få noe hjelp.
- Hun vil ikke ha hjelp i det hele tatt.
- Pleieren skal bestemme alt uten å spørre.

Riktig svar: Hun vil prøve selv og samtidig få noe hjelp.. Sigrid uttrykker både et ønske om å prøve selv og et behov for hjelp. Lytt til begge delene av svaret.



# Leksjon 3: Påkledning

Læringsmål: Kjenne igjen ønsker om klær og spørsmål om hjelp ved påkledning.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 3. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Hvilke klær vil den andre ha på seg? Her øver du på en samtale om klær, sko og hjelp til å bli ferdig. Lytt etter hvordan personen ber om andre plagg enn dem som først er funnet fram.

## Velg klær (A · Pleier)

Leksjon 3, replikk 1

Dála l nágin biktasa, majt máhtá gárvvunit.

Her er noen klær, som du kan kle på deg.

## Velg klær (B · Samtalepartner)

Leksjon 3, replikk 2

Gijtov, de le buorre.

Takk, det er bra.

## Velg klær (A · Pleier)

Leksjon 3, replikk 3

Le gus dá riekta biktasa majt lav dunji åhtsåm?

Er det nå de riktige klærne jeg har funnet fram til deg?

## Velg klær (B · Samtalepartner)

Leksjon 3, replikk 4

Gæhttjat. Ihkap dåv alek vuolpov ja bieddjis hullojáhkav viettja.

Få se. Kanskje henter du det blå skjørtet og den hvite ulljakken.

## Velg klær (A · Pleier)

Leksjon 3, replikk 5

Gehtja dál. Dájt biktasijt gus sidá?

Se her. Er det disse klærne du vil ha?

## Sokker, sko og tøfler (B · Samtalepartner)

Leksjon 3, replikk 6

Gånnå l val såhkå ja skuova?

Men hvor er sokkene og skoene?

## Sokker, sko og tøfler (A · Pleier)

Leksjon 3, replikk 7

Dánna li da. Sidá gus hoassojt aj tjágŋat?

Her er de. Vil du kle på deg strømper og?

## Sokker, sko og tøfler (B · Samtalepartner)

Leksjon 3, replikk 8

Ihkap hoassojt ja guobájt aj tjáŋav. Uddni l hálvva tjoaskes, juolgijs goalov.

Kanskje jeg kler på meg strømper og lester også. Det er litt kaldt i dag, jeg fryser på føttene.

## Sokker, sko og tøfler (A · Pleier)

Leksjon 3, replikk 9

Gánnu tåffålijt tsåkkå, ienni gå skuovajt?

Kanskje du tar på tøfler, heller enn sko?

## Sokker, sko og tøfler (B · Samtalepartner)

Leksjon 3, replikk 10

Na, tsåkkåv mån de tåffålijt.

Ja, da jeg tar på tøflene.

## Er vi ferdige? (A · Pleier)

Leksjon 3, replikk 11

De ham de gergajma.

Da var vi ferdige.

## Er vi ferdige? (B · Samtalepartner)

Leksjon 3, replikk 12

En la måj ájn gærggam. Viehkedaste muv vuoptajt rájddat!

Nei, vi er ikke ferdige ennå. Hjelp meg litt med å gre håret!

## Er vi ferdige? (B · Samtalepartner)

Leksjon 3, replikk 13

Gijtov viehkes.

Takk for hjelpen.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

I samtalen endrer personen valget av klær og minner til slutt om håret. Ikke ta det for gitt at dere er ferdige bare fordi klærne er på. Som språkøvelse kan dere bytte roller og lytte etter både ønskene og spørsmålene om hjelp.

## Din tur (Forteller)

Øv på spørsmålet om dette er klærne personen vil ha. Si det høyt, og lytt en gang til. Øv også på å takke for hjelpen. I oppgavene skal du kjenne igjen både et spørsmål og en takk.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Gehtja dál. Dájt biktasijt gus sidá?»?

- Se her. Er det disse klærne du vil ha?
- Er det nå de riktige klærne jeg har funnet fram til deg?
- Men hvor er sokkene og skoene?

Riktig svar: Se her. Er det disse klærne du vil ha?. «Gehtja dál. Dájt biktasijt gus sidá?» er oversatt med «Se her. Er det disse klærne du vil ha?» i leksjon 3, replikk 5.

Hvilken replikk betyr «Takk for hjelpen.»?

- Gijtov, de le buorre.
- De ham de gergajma.
- Gijtov viehkes.

Riktig svar: Gijtov viehkes.. «Gijtov viehkes.» er oversatt med «Takk for hjelpen.» i leksjon 3, replikk 13.

Hva minner avslutningen av dialogen oss om?

- At samtalen må avsluttes så snart klærne er på.
- At personen fortsatt kan ha ønsker eller trenge hjelp.
- At alle alltid skal bruke tøfler.

Riktig svar: At personen fortsatt kan ha ønsker eller trenge hjelp.. Personen sier at de ikke er ferdige og ber om hjelp til å gre håret. Det er et konkret ønske som må høres.



# Leksjon 4: Frokost

Læringsmål: Forstå ønsker om frokost og kjenne igjen spørsmål om hjelp og medisiner.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 4. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Her handler samtalen om frokost. Øv på spørsmål om brødskiver, pålegg og hjelp. Senere spør personen også hva slags medisiner som er lagt fram.

## Mat og ønsker (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 1

Galgav dál dunji idedisbiebmojt viedtjat. Galla sjijvo galga?

Nå skal jeg hente frokost til deg. Hvor mange skiver vill du ha?

## Mat og ønsker (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 2

Sidáv guokta sjijvo. Ja buvte aj glásav mielkes, káfav ja såhkårbiehkev.

Jeg vil ha to skiver. Og ta også med et glass melk, kaffe og en sukkerbit.

## Mat og ønsker (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 3

Galgav gus skálkajt ierit suoddat?

Skal jeg skjære bort skorpene?

## Mat og ønsker (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 4

I dárbaha skálkajt ierit suoddat.

Du trenger ikke å skjære bort skorpene.

## Mat og ønsker (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 5

Majt sidá sjijvoj nali?

Hva vil du ha på brødskivene?

## Mat og ønsker (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 6

Bieddjisvuostáv, syltajt ja nágin sálltesuvlev.

Hvitost, syltetøy og noe saltpålegg.

## Hjelp og spørsmål (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 7

Dárbaha gus viehkev?

Trenger du hjelp?

## Hjelp og spørsmål (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 8

Suotta dajt sjijvojt unnep biehkijda.

Skjær opp de skivene i mindre biter.

## Spørsmål om medisiner (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 9

Madi bårå, de dunji dálkkasijt viettjav.

Mens du spiser, henter jeg medisinene til deg.

## Spørsmål om medisiner (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 10

Na gijtto.

Ja, takk.

## Spørsmål om medisiner (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 11

Dála oattjo dálkkasijt ja glásav galmma tjátjes.

Her har du medisinene og et glass kaldt vann.

## Spørsmål om medisiner (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 12

Makkár dálkkasa li dá?

Hva slags medisiner er dette?

## Spørsmål om medisiner (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 13

Dá li tsåhkedálkkasa ja varranjárbbidimdálkkasa, ja vil ietjá báktjasij vuosstáj.

Det er hjertemedisiner og blodfortynnende medisiner, og så er det medisiner mot andre smerter.

## Avslutt frokosten (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 14

Sidá gus ienep biebmojt ja káfav?

Vil du ha mer mat og kaffe?

## Avslutt frokosten (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 15

Gijtov ednagit, juo lav de gallas. Njálgge lij biebmujn ja káfajn.

Nei takk, nå er jeg forsynt. Det var godt med mat og kaffe.

## Avslutt frokosten (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 16

Dála l serviehtta majna njálmev ja giedajt sihko.

Her er en serviett som du kan tørke munnen og hendene med.

## Avslutt frokosten (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 17

Gijtto.

Takk.

## Avslutt frokosten (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 18

Hálvva l tjoaskes dánna, galgav gus vinndegav dahppat?

Det er litt kaldt her, skal jeg lukke vinduet?

## Avslutt frokosten (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 19

Na, dáhpa ber.

Ja lukk det du.

Kildemerknad: Lulesamisk replikk er supplert av Lars Filip Paulsen 7. september 2026. I originalgrunnlaget står «Na lukk det du.». Originalen er bevart i kilderegisteret.

## Avslutt frokosten (A · Pleier)

Leksjon 4, replikk 20

Jus ienep viehkev dárbaha gárvvunittjat, de råhtti riŋŋgumbáttev.

Hvis du trenger mer hjelp, så rykker du i ringesnora.

## Avslutt frokosten (B · Samtalepartner)

Leksjon 4, replikk 21

Na, buvte báttev lagábuj váj jåvsåv.

Ja vel, ta snora litt nærmere meg så jeg når den.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Legg merke til at personen spør hva slags medisiner dette er. Å kunne noen ord er ikke det samme som å kunne gi en faglig forklaring eller avklare legemiddelbruk. Medisinomtalen i dialogen er et språklig eksempel. Den er ikke en instruksjon om hvilke medisiner noen skal få.

## Din tur (Forteller)

Øv på spørsmålet om personen trenger hjelp. Gjenta det i ditt tempo. Lytt så til spørsmålet om medisinene. I oppgavene skal du kjenne igjen hva det spørres om, uten å gi råd om behandling.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Dárbaha gus viehkev?»?

- Skal jeg skjære bort skorpene?
- Hva vil du ha på brødskivene?
- Trenger du hjelp?

Riktig svar: Trenger du hjelp?. «Dárbaha gus viehkev?» er oversatt med «Trenger du hjelp?» i leksjon 4, replikk 7.

Hvilken replikk betyr «Hva slags medisiner er dette?»?

- Hálvva l tjoaskes dánna, galgav gus vinndegav dahppat?
- Makkár dálkkasa li dá?
- Sidá gus ienep biebmojt ja káfav?

Riktig svar: Makkár dálkkasa li dá?. «Makkár dálkkasa li dá?» er oversatt med «Hva slags medisiner er dette?» i leksjon 4, replikk 12.

Hva er formålet med medisinreplikkene i dette kurset?

- Å angi hvilke medisiner alle skal få til frokost.
- Å gi deltakerne myndighet til å endre medisiner.
- Å øve på å forstå språket i en samtale.

Riktig svar: Å øve på å forstå språket i en samtale.. Du øver på spørsmål og svar. Dialogen er ikke en instruksjon om legemidler eller en erstatning for faglig avklaring.



# Leksjon 5: På toalettet

Læringsmål: Kjenne igjen behov for hjelp, venting og ønsker etter toalettbesøk.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 5. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

I denne dialogen ber en person om hjelp ved et toalettbesøk. Lytt etter at personen er redd for å falle, og ønsker at pleieren blir værende. Målet er å forstå hva personen sier og ber om.

## Behov for hjelp (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 1

Váttsá gus iesj hivsigij (dássaj), váj hæhttuv gus lájddit?

Kan du gå på toalettet selv, eller må jeg følge deg?

## Behov for hjelp (B · Samtalepartner)

Leksjon 5, replikk 2

Dån hæhttu muv viehkedit, baláv gáhtjav.

Du må hjelpe meg, jeg er redd for å falle.

## Gi tid og støtte (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 3

Juo lin de dánna. Jårgijda ja murddela.

Nå er vi her. Snu deg og gå litt bakover.

## Gi tid og støtte (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 4

Tjuottjo dasik båvsåjt naláv.

Stå mens jeg drar ned buksene dine.

## Gi tid og støtte (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 5

Tjåhkkida dal.

Sett deg nå.

## Gi tid og støtte (B · Samtalepartner)

Leksjon 5, replikk 6

Máhtá gus dån dánna tjuodtjot desik gergav?

Kan du stå her til jeg er ferdig?

## Gi tid og støtte (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 7

La gærggam?

Er du ferdig?

## Gi tid og støtte (B · Samtalepartner)

Leksjon 5, replikk 8

Iv la mån gærggam.

Nei, jeg er ikke ferdig.

## Gi tid og støtte (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 9

Hæhttu ájn gággat.

Du må kreiste litt mer.

## Gi tid og støtte (B · Samtalepartner)

Leksjon 5, replikk 10

Juo lav de gærggam.

Nå er jeg ferdig.

## Etterpå (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 11

Galgav viehkedit såhtsot?

Skal jeg hjelpe deg å tørke?

## Etterpå (B · Samtalepartner)

Leksjon 5, replikk 12

Na viehkedaste.

Ja, hjelp meg litt.

## Etterpå (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 13

Tjuodtjána, de giessin båvsåjt bajás.

Reis deg, så drar vi opp buksene.

## Etterpå (A · Pleier)

Leksjon 5, replikk 14

Vádtsájin dal dássta. Gåsi sidá, ietjat oademladnjaj váj dåhpåj?

Nå går vi herfra. Hvor vil du, på soverommet ditt eller inn på dagligstua?

## Etterpå (B · Samtalepartner)

Leksjon 5, replikk 15

Sidáv viellidittjat.

Jeg vil legge meg litt.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Samtalen inneholder flere korte beskjeder. De er hentet fra språkheftet og skal ikke følges som en oppskrift på toalettbesøk eller forflytning. Legg særlig merke til «Nei, jeg er ikke ferdig». Gi rom for svaret og for den enkeltes behov.

## Din tur (Forteller)

Øv på å kjenne igjen spørsmålet om personen er ferdig, og svaret om å trenge mer tid. Lytt også til ønsket om å legge seg litt. Du kan stoppe mellom replikkene og bytte roller med en kollega.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «La gærggam?»?

- Skal jeg hjelpe deg å tørke?
- Er du ferdig?
- Sett deg nå.

Riktig svar: Er du ferdig?. «La gærggam?» er oversatt med «Er du ferdig?» i leksjon 5, replikk 7.

Hvilken replikk betyr «Jeg vil legge meg litt.»?

- Sidáv viellidittjat.
- Iv la mån gærggam.
- Juo lav de gærggam.

Riktig svar: Sidáv viellidittjat.. «Sidáv viellidittjat.» er oversatt med «Jeg vil legge meg litt.» i leksjon 5, replikk 15.

Personen svarer «Nei, jeg er ikke ferdig». Hva er poenget med å øve på dette svaret?

- Å kjenne igjen at personen trenger mer tid.
- Å lære at svaret kan ignoreres.
- Å følge alle beskjedene i heftet som en fast prosedyre.

Riktig svar: Å kjenne igjen at personen trenger mer tid.. Svaret uttrykker at personen ikke er ferdig. Oppgaven trener forståelse av dette behovet, ikke gjennomføring av en pleieprosedyre.



# Leksjon 6: Middag

Læringsmål: Spørre om måltidet og forstå ønsker om hjelp, bestikk og mer mat.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 6. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Nå er det middag. I denne samtalen øver du på å finne plassen, spørre hva maten er, og forstå et ønske om hjelp. Legg merke til at personen foretrekker en skje framfor kniv og gaffel.

## Til bords (A · Pleier)

Leksjon 6, replikk 1

Juo l dal muddo mállásijda. Boade dal båråtjit.

Nå er det tid for middag. Kom nå og spis.

## Til bords (B · Samtalepartner)

Leksjon 6, replikk 2

Viertti muv dåhku doalvvot.

Du må følge meg dit.

## Til bords (A · Pleier)

Leksjon 6, replikk 3

Dála l duv sadje, tjåhkkida dal.

Her er plassen din, sett deg nå ned.

## Til bords (B · Samtalepartner)

Leksjon 6, replikk 4

Mij la mállásin uddni?

Hva er det til middag i dag?

## Til bords (A · Pleier)

Leksjon 6, replikk 5

Uddni l bierggomáles.

I dag er det kjøttmiddag.

## Til bords (B · Samtalepartner)

Leksjon 6, replikk 6

Na lehkus dal mij sihtá, divna biebmo li njálge.

Det kan være hva det vil, all mat er god mat.

## Hjelp og bestikk (A · Pleier)

Leksjon 6, replikk 7

Galgav gus viehkedit?

Skal jeg hjelpe deg?

## Hjelp og bestikk (B · Samtalepartner)

Leksjon 6, replikk 8

Máhtá gus viehkedit muv biergojt ja berunijt tsáhpat?

Kan du hjelpe meg med å skjære opp kjøttet og potetene?

## Hjelp og bestikk (A · Pleier)

Leksjon 6, replikk 9

Dála l jåŋŋgå ja gáffil.

Her har du kniv og gaffel.

## Hjelp og bestikk (B · Samtalepartner)

Leksjon 6, replikk 10

Buvte farra bastiv, dajna mån buoremusát båråv.

Gi meg heller ei skei, for jeg spiser best med den.

## Hjelp og bestikk (A · Pleier)

Leksjon 6, replikk 11

Dála l bassti. Ja bårå dal åvdås biebmo galmmi. Válde vuostak dálkkasijt ja jugesta tjátjes.

Her er skeia. Og spis nå før maten blir kald. Ta først medisinene, og drikk litt vann.

## Takk for maten (B · Samtalepartner)

Leksjon 6, replikk 12

Gijtto, buvte munji páhppárav masi giedajt sihkov.

Takk. Kom med litt papir til meg så jeg får tørket meg på hendene.

## Takk for maten (A · Pleier)

Leksjon 6, replikk 13

Sidá gus ienep biebmojt?

Vil du ha mer mat?

## Takk for maten (B · Samtalepartner)

Leksjon 6, replikk 14

Gijtov, juo lav de gallas. Gijtto ednagit biebmojs.

Nei takk, nå er jeg forsynt. Takk så mye for maten.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Personen forteller selv hvilket bestikk som fungerer best. Det er en konkret opplysning å lytte til. Også denne dialogen nevner medisiner. Øv på ordene som språk, og ikke bruk rekkefølgen i samtalen som en generell instruksjon for et måltid.

## Din tur (Forteller)

Øv på spørsmålet om hva det er til middag. Lytt deretter til spørsmålet om mer mat og svaret om å være forsynt. Gjenta gjerne hver replikk før du prøver oppgavene.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Mij la mállásin uddni?»?

- Hva er det til middag i dag?
- Skal jeg hjelpe deg?
- Vil du ha mer mat?

Riktig svar: Hva er det til middag i dag?. «Mij la mállásin uddni?» er oversatt med «Hva er det til middag i dag?» i leksjon 6, replikk 4.

Hvilken replikk betyr «Vil du ha mer mat?»?

- Dála l duv sadje, tjåhkkida dal.
- Dála l jåŋŋgå ja gáffil.
- Sidá gus ienep biebmojt?

Riktig svar: Sidá gus ienep biebmojt?. «Sidá gus ienep biebmojt?» er oversatt med «Vil du ha mer mat?» i leksjon 6, replikk 13.

Hva sier personen om bestikket?

- At kniv og gaffel alltid er best.
- At personen spiser best med en skje.
- At personen ikke vil spise.

Riktig svar: At personen spiser best med en skje.. I replikk 10 ber personen om en skje og forklarer at det er best å spise med den.



# Leksjon 7: Hvordan går det?

Læringsmål: Kjenne igjen spørsmål om hvordan noen har det, og svar om plager.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 7. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Arne spør hvordan den andre har det. Personen har sovet dårlig og forteller om plager. I denne leksjonen skal du øve på å kjenne igjen spørsmål og svar, blant annet om kvalme. Du skal ikke stille en diagnose.

## Spør og lytt (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 1

Buoris. Muv namma l Arne, ja mån lav skihppijsujtár.

God dag. Jeg heter Arne, og jeg er sykepleier.

## Spør og lytt (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 2

Buoris.

God dag.

## Spør og lytt (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 3

Gåktus dujna manná?

Hvordan går det med deg?

## Spør og lytt (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 4

Buorakláhkáj, valla iján lav nievret oadám.

Ganske bra, men jeg har sovet dårlig i natt.

## Beskriv plager (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 5

Manen nav?

Hvorfor har det?

## Beskriv plager (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 6

Lidjiv nåv oajvveluottudagás. Tjoajven ja tjavelgin aj bávtjestij.

Jeg hadde så vondt i hodet. Jeg hadde også litt vondt i magen og nede i ryggen.

## Beskriv plager (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 7

Vájvástuvá gus álu daj báktjasij?

Plages du ofte med disse smertene?

## Beskriv plager (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 8

Iv.

Nei.

## Beskriv plager (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 9

Galggi ber riŋŋgustit, de lidji viehkev oadtjot.

Du skulle bare ha ringt, så hadde du fått hjelp.

## Beskriv plager (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 10

Ittjiv sidá dijáv iján vájvedit.

Jeg ville ikke plage dere i natt.

## Beskriv plager (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 11

Le gus måjdås?

Er du kvalm?

## Beskriv plager (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 12

Na, hálvva lav måjdås.

Ja, jeg er litt kvalm.

## Beskriv plager (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 13

Le gus bivvasin?

Er du svett?

## Beskriv plager (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 14

Muhttijn bivástuváv ja muhttijn vas goalov.

Ja, av og til svetter jeg, og av og til fryser jeg.

## Avklar videre kontakt (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 15

Gåktus li val duv tjalme? Vuojná gus buoragit?

Hvordan er det med øynene dine? Ser du bra?

## Avklar videre kontakt (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 16

Iv la gåjt majdik ælvvám tjalmijn, buoragit mån vuojnáv.

Jeg har ikke merket noe galt med øynene, jeg ser godt.

## Avklar videre kontakt (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 17

Galgav mån dujsta temperatuvrav ja varradæhttov mihttit.

Jeg skal måle temperaturen og blodtrykket ditt.

## Avklar videre kontakt (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 18

Sidá gus makkárik dálkkasijt dajda báktjasijda, vaj sidá dálkudiddjijn ságastit?

Vil du ha noe smertestillende, eller vil du snakke med legen?

## Avklar videre kontakt (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 19

Vájbi gæhttjalav dálkkasij vuostak.

Kanskje prøver jeg medisinene først.

## Avklar videre kontakt (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 20

Galgav mån dálkudiddjes gullat goassa máhttá duv lusi boahtet.

Jeg skal høre med legen når han kan komme til deg.

## Avklar videre kontakt (B · Samtalepartner)

Leksjon 7, replikk 21

Diededa muv gå dal dálkudiddje boahtá.

Vær så snill å si fra når legen kommer.

## Avklar videre kontakt (A · Arne)

Leksjon 7, replikk 22

Na, diededav mån.

Ja, det skal jeg gjøre.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Et kort svar kan inneholde flere opplysninger. Personen sier både at det går ganske bra og at natten har vært dårlig. Lytt til hele svaret. Dialogen viser også en avtale om å si fra når legen kommer. Den er et samtaleeksempel, ikke en klinisk vurderingsmal eller et løfte om legens tilgjengelighet.

## Din tur (Forteller)

Gjenta spørsmålet om hvordan det går. Lytt så til spørsmålet om kvalme. Stopp gjerne før svaret og prøv å kjenne igjen hva personen forteller. Oppgavene handler om språkforståelse.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Gåktus dujna manná?»?

- Er du kvalm?
- Er du svett?
- Hvordan går det med deg?

Riktig svar: Hvordan går det med deg?. «Gåktus dujna manná?» er oversatt med «Hvordan går det med deg?» i leksjon 7, replikk 3.

Hvilken replikk betyr «Ja, jeg er litt kvalm.»?

- Na, diededav mån.
- Na, hálvva lav måjdås.
- Iv.

Riktig svar: Na, hálvva lav måjdås.. «Na, hálvva lav måjdås.» er oversatt med «Ja, jeg er litt kvalm.» i leksjon 7, replikk 12.

Hva bør du legge merke til i svaret om hvordan det går?

- Bare de første ordene om at det går ganske bra.
- At dialogen gir en ferdig diagnose.
- At personen også forteller om dårlig søvn og plager.

Riktig svar: At personen også forteller om dårlig søvn og plager.. Personen sier «Ganske bra, men jeg har sovet dårlig i natt» og forteller deretter om plager. Hele svaret er relevant for forståelsen.



# Leksjon 8: En telefon om klær

Læringsmål: Følge en telefonsamtale med flere personer og forstå en praktisk avtale.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 8. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Petra ringer fra sykehjemmet og vil snakke med en av Pers pårørende. Først svarer Bávva. Deretter kommer Pers kone til telefonen. Følg hvem som snakker, og lytt etter hvilke klær hun blir bedt om å ta med.

## Hvem snakker du med? (A · Bávva)

Leksjon 8, replikk 1

Buoris.

Hei. Hallo.

## Hvem snakker du med? (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 2

Buoris. Muv namma l Petra ja mån lav skihppijsujtár. Riŋŋguv skihppijsijdas.

Hei. God dag. Jeg heter Petra og jeg er sykepleier. Jeg ringer fra sykehjemmet.

Kildemerknad: Lulesamisk replikk er supplert av Lars Filip Paulsen 7. september 2026, slik at yrkesopplysningen også er med på lulesamisk. Originalen er bevart i kilderegisteret.

## Hvem snakker du med? (A · Bávva)

Leksjon 8, replikk 3

Buoris. Mån lav Bávva.

God dag. Jeg er Bávva.

## Hvem snakker du med? (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 4

Oattjov gus sáhkadit náginijn Piera lagámusájs?

Kan jeg få snakke med noen av Pers pårørende?

## Hvem snakker du med? (A · Bávva)

Leksjon 8, replikk 5

Mån lav Piera áddjov. Vaj sidá gus farra áhkujn ságastit?

Jeg er Per sitt barnebarn. Eller vil du heller snakke med bestemor?

## Hvem snakker du med? (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 6

Na, jus la danna.

Ja, hvis hun er der.

## Hvem snakker du med? (C · Pers kone)

Leksjon 8, replikk 7

Buoris. Mån lav Piera áhkásj. Mij la?

Hei. Hallo. Jeg er kona til Per. Hva er det?

## Varme klær (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 8

Piera dárbaj bivvambiktasijt, máhtá gus buktet?

Per trenger varme klær, kan du ta med noen?

## Varme klær (C · Pers kone)

Leksjon 8, replikk 9

Na makkár biktasijt?

Ja, hva slags klær?

## Varme klær (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 10

Gåjt dal hullovuoleldisbåvsåjt ja hulloskirtojt. Gánnu guobájt aj maŋen váldá?

Ullunderbukser og ullskjorter. Kanskje tar du med noen lester også?

## Varme klær (C · Pers kone)

Leksjon 8, replikk 11

Boadáv mån idet.

Jeg kommer i morgen.

## Varme klær (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 12

De le buorre.

Det er bra.

## Hilsen og avslutning (C · Pers kone)

Leksjon 8, replikk 13

Gåktu manná sujna?

Hvordan går det med ham?

## Hilsen og avslutning (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 14

Buorakláhkáj, valla muhttijn dijáv åhtsål.

Det går bra, men han savner dere av og til.

## Hilsen og avslutning (C · Pers kone)

Leksjon 8, replikk 15

Gatjáda jus oattjov sujna sáhkadit?

Kan du spørre om jeg kan få snakke med han?

## Hilsen og avslutning (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 16

Jur dálla ij hieba. Sån la lávgudimen.

Det passer ikke akkurat nå. Han holder på å bade.

Kildemerknad: Replikken er merket C i kilden. Her vises Petra (B) som taler, fordi svaret gjelder situasjonen på sykehjemmet. Dette er en redaksjonell tolkning.

## Hilsen og avslutning (C · Pers kone)

Leksjon 8, replikk 17

Vaj nav, sárno de varrudagájt mujsta.

Javel, men du må hilse ham fra meg.

## Hilsen og avslutning (B · Petra)

Leksjon 8, replikk 18

Na galgav.

Det skal jeg gjøre.

## Hilsen og avslutning (C · Pers kone)

Leksjon 8, replikk 19

Gijtto gå riŋŋguji, vieso buoragit.

Takk for at du ringte, og ha det bra.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

I en telefonsamtale kan flere personer svare underveis. Legg merke til presentasjonene og til avtalen om å komme neste dag. I denne språkøvelsen kjenner du rollene fra dialogen. I virkelige samtaler må det avklares hvem du snakker med og hva samtalen kan omfatte.

## Din tur (Forteller)

Øv på replikken om å komme i morgen. Lytt så til spørsmålet om hvordan det går med Per. Du kan gå tilbake til et kapittel og følge samtalen på nytt. Oppgavene hjelper deg å kjenne igjen avtalen.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Boadáv mån idet.»?

- Takk for at du ringte, og ha det bra.
- Jeg kommer i morgen.
- Det er bra.

Riktig svar: Jeg kommer i morgen.. «Boadáv mån idet.» er oversatt med «Jeg kommer i morgen.» i leksjon 8, replikk 11.

Hvilken replikk betyr «Hvordan går det med ham?»?

- Gåktu manná sujna?
- Na makkár biktasijt?
- Gatjáda jus oattjov sujna sáhkadit?

Riktig svar: Gåktu manná sujna?. «Gåktu manná sujna?» er oversatt med «Hvordan går det med ham?» i leksjon 8, replikk 13.

Hva avtaler Pers kone i dialogen?

- At hun kommer i morgen.
- At hun kommer om en uke.
- At hun ikke vil komme.

Riktig svar: At hun kommer i morgen.. I replikk 11 sier hun «Boadáv mån idet», oversatt med «Jeg kommer i morgen».



# Leksjon 9: En telefon om sykdom

Læringsmål: Kjenne igjen presentasjon, beskjed og avtale i en telefonsamtale.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 9. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Sykepleieren Siri ringer til Anne for å gi en beskjed om moren hennes. En annen person svarer først og henter Anne. Øv på å følge overgangen mellom personene og forstå hvordan samtalen avsluttes.

## Finn riktig person (A · Siri)

Leksjon 9, replikk 1

Buoris. Mån lav Siri Fjellheim ja mån lav skihppijsujtár. Galggiv Ánni Pedersijn ságastit.

Hallo. Jeg er Siri Fjellheim og jeg er sykepleier. Jeg skulle snakke med Anne Pedersen.

## Finn riktig person (C · Svarer telefonen)

Leksjon 9, replikk 2

Vuorddelaste unnán, de viettjav suv.

Vent et øyeblikk, så skal jeg hente henne.

## Finn riktig person (B · Anne)

Leksjon 9, replikk 3

Buoris. Mån lav Ánni.

Hallo. Jeg er Anne.

## Gi en beskjed (A · Siri)

Leksjon 9, replikk 4

Buoris. Mån lav skihppijsujtár Siri Fjellheim ja riŋŋguv skihppijsijdas. Galggiv dujna ædnát birra ságastit.

God dag. Jeg er sykepleier Siri Fjellheim og ringer fra sykehjemmet. Jeg skulle snakke med deg om mora di.

## Gi en beskjed (B · Anne)

Leksjon 9, replikk 5

Mij la?

Hva gjelder det?

## Gi en beskjed (A · Siri)

Leksjon 9, replikk 6

Æddnát le oadtjum giehpesvuolsjev.

Mora di har fått lungebetennelse.

## Gi en beskjed (A · Siri)

Leksjon 9, replikk 7

Báhkan buollá fiebaris ja sån la delas. Ij ga bårråt sidá, valla oadtju dálkkasijt.

Hun har feber og er slapp. Hun vil ikke spise, men hun får medisin.

## Avtal og avslutt (B · Anne)

Leksjon 9, replikk 8

Na gijtov gå diededi. Boadáv mån ruvvaláhkáj.

Takk for at du ringte og sa fra. Jeg kommer så snart jeg kan.

## Avtal og avslutt (A · Siri)

Leksjon 9, replikk 9

Hivás. Vuojnnalip.

Adjø (Ha det!). Vi sees.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Denne dialogen inneholder opplysninger om sykdom. Oppgaven din er å forstå ord og uttrykk i eksemplet, ikke å vurdere symptomer eller behandling. Legg merke til at Siri presenterer seg på nytt når Anne kommer til telefonen. Da blir det tydelig hvem som ringer.

## Din tur (Forteller)

Lytt til replikken om å vente et øyeblikk mens den andre blir hentet. Øv deretter på avslutningen. Du kan bruke manus og norsk tekst som støtte før du prøver oppgavene.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Vuorddelaste unnán, de viettjav suv.»?

- Vent et øyeblikk, så skal jeg hente henne.
- Hva gjelder det?
- Adjø (Ha det!). Vi sees.

Riktig svar: Vent et øyeblikk, så skal jeg hente henne.. «Vuorddelaste unnán, de viettjav suv.» er oversatt med «Vent et øyeblikk, så skal jeg hente henne.» i leksjon 9, replikk 2.

Hvilken replikk betyr «Takk for at du ringte og sa fra. Jeg kommer så snart jeg kan.»?

- Æddnát le oadtjum giehpesvuolsjev.
- Báhkan buollá fiebaris ja sån la delas. Ij ga bårråt sidá, valla oadtju dálkkasijt.
- Na gijtov gå diededi. Boadáv mån ruvvaláhkáj.

Riktig svar: Na gijtov gå diededi. Boadáv mån ruvvaláhkáj.. «Na gijtov gå diededi. Boadáv mån ruvvaláhkáj.» er oversatt med «Takk for at du ringte og sa fra. Jeg kommer så snart jeg kan.» i leksjon 9, replikk 8.

Hvorfor presenterer Siri seg på nytt i replikk 4?

- Fordi hun har glemt hvem hun er.
- Fordi Anne nå har kommet til telefonen.
- Fordi samtalen er avsluttet.

Riktig svar: Fordi Anne nå har kommet til telefonen.. En annen person svarte først. Når Anne overtar, gjentar Siri hvem hun er og hvor hun ringer fra.



# Leksjon 10: Mottak og innskrivning

Læringsmål: Kjenne igjen spørsmål om navn, nærmeste, mat og behov ved innskrivning.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 10. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

Grete tar imot Marie og stiller flere spørsmål. Her øver du på å kjenne igjen hva det spørres om, og følge svarene. Navn, dato, adresse og telefonnummer er opplysninger i kildedialogen. Bruk dem bare som tekst i øvelsen, ikke som kontaktinformasjon.

## Navn og bakgrunn (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 1

Buoris. Mån lav skihppijsujtár. Muv namma l Grete Hansen.

God dag. Jeg er sykepleier. Mitt navn er Grete Hansen.

## Navn og bakgrunn (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 2

Buoris.

Hei, God dag.

## Navn og bakgrunn (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 3

Mån galgav dáv sisitjállemkårtåv dievddet. Mij la duv namma?

Jeg skal fylle ut innskrivningskortet. Hva heter du?

## Navn og bakgrunn (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 4

Muv namma l Marie Johnsen.

Jeg heter Marie Johnsen.

## Navn og bakgrunn (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 5

Goassa la riegádam?

Når er du født?

## Navn og bakgrunn (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 6

Riegádam lav guovvamáno nuppát biejve jagen lågenanaktse gålmmålågev.

Jeg er født 2. februar 1930.

## Navn og bakgrunn (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 7

Makkár suohkanij gullu? Ja mij la duv adræssa?

Hvilken kommune du bor i? Og hva er adressen din?

## Navn og bakgrunn (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 8

Hábmera suohkanin, ja muv adræssa l 8270 Ájluokta.

I Hamarøy kommune, og adressen min er 8270 Drag.

## Navn og bakgrunn (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 9

Majt bæjválattjat barga? Gut la duv barggovadde?

Hva arbeider du med til daglig? Hvem er arbeidsgiveren din?

## Navn og bakgrunn (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 10

Iv mån desti barga.

Jeg jobber ikke lenger.

## Nærmeste og kontakt (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 11

Le gus válldum jali le gus dujna guojmme, váj aktu åro?

Er du gift eller har du samboer, eller bor du alene?

## Nærmeste og kontakt (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 12

Mån árbbátjin báhtsiv vihtta jage dás åvddål, valla gávnnam lav vas rádnav gen	siegen dálla årov.

Jeg ble enke for fem år siden, men jeg har truffet en venn som jeg bor sammen med.

## Nærmeste og kontakt (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 13

Mån ienep diedojt duv birra dárbahav. Gudi li duv lagámusá?

Jeg trenger noen flere opplysninger om deg. Hvem er dine nærmeste?

## Nærmeste og kontakt (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 14

Muv lagámus la Nutti Olsen, gen siegen årov.

Min nærmeste er Knut Olsen, som jeg bor sammen med.

## Nærmeste og kontakt (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 15

Mij la dunnu telefåvnnånummar?

Hva er telefonnummeret deres?

## Nærmeste og kontakt (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 16

Munnu telefåvnnånummar la 75775365.

Telefonnummeret vårt er 75 77 53 65.

## Medisiner og mat (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 17

Bårå gus makkárak dálkkasijt?

Bruker du medisiner?

## Medisiner og mat (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 18

Båråv. Mujna li tsåhkedálkkasa, varradæddodálkkasa, varranjárbbidimdálkkasa, gådtjådálkkasa, ja de li aj dálkkasa báktjasij vuosstáj.

Ja. Jeg bruker hjertemedisiner, blodtrykksmedisiner, blodfortynningsmedisiner, vanndrivende medisiner, og så bruker jeg medisiner mot smerter.

## Medisiner og mat (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 19

Mån tjáláv biebbmokårtåv. Makkir biebmojt bårå?

Jeg fyller ut matkortet ditt. Hva slags mat spiser du?

## Medisiner og mat (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 20

Båråv dábálasj biebmojt. Guolev, biergov, ruodnudisájt, ruobesstumpav ja rávtsav. Jugáv slájvesmielkev, káfav, juvsav ja teav.

Jeg spiser alminnelig mat. Fisk, kjøtt, grønnsaker, grovbrød og grøt. Jeg drikker lettmelk, kaffe, juice og te.

## Hjelp til å ringe (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 21

Diehtá gus ráddnat dån la dánna?

Vet samboeren din at du er her?

## Hjelp til å ringe (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 22

Ij sån diede. Hæhttuv sunji skuolkkat.

Nei, det vet han ikke. Jeg må ringe ham.

## Hjelp til å ringe (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 23

Viettjav mån dunji telefåvnåv, de iesj oattjo sujna sáhkadit.

Jeg henter en telefon til deg, så får du snakke med ham selv.

## Hjelp til å ringe (B · Marie)

Leksjon 10, replikk 24

Viehkedaste muv skuolkkat.

Kan du hjelpe meg å ringe?

## Hjelp til å ringe (A · Grete)

Leksjon 10, replikk 25

Na, viehkedav mån.

Ja, det kan jeg.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Innskrivningsdialogen er et eksempel fra heftet, ikke kommunens innskrivningsskjema. Den inneholder også spørsmål om medisiner og mat. Øv på å forstå spørsmålene uten å behandle eksempelsvarene som opplysninger om en virkelig pasient. Ikke skriv egne eller andres helseopplysninger inn i kurset.

## Din tur (Forteller)

Øv på spørsmålet om hvem som er personens nærmeste. Lytt også til forespørselen om hjelp til å ringe. I oppgavene skal du kjenne igjen hva personen trenger, og skille eksempeldialogen fra en virkelig innskrivning.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Bårå gus makkárak dálkkasijt?»?

- Når er du født?
- Hva er telefonnummeret deres?
- Bruker du medisiner?

Riktig svar: Bruker du medisiner?. «Bårå gus makkárak dálkkasijt?» er oversatt med «Bruker du medisiner?» i leksjon 10, replikk 17.

Hvilken replikk betyr «Kan du hjelpe meg å ringe?»?

- Na, viehkedav mån.
- Viehkedaste muv skuolkkat.
- Ij sån diede. Hæhttuv sunji skuolkkat.

Riktig svar: Viehkedaste muv skuolkkat.. «Viehkedaste muv skuolkkat.» er oversatt med «Kan du hjelpe meg å ringe?» i leksjon 10, replikk 24.

Hvordan skal navn, adresse og telefonnummer i denne dialogen brukes?

- Som oppdatert kontaktinformasjon.
- Som opplysninger om en deltaker på kurset.
- Som opplysninger i kildens språkøvelse.

Riktig svar: Som opplysninger i kildens språkøvelse.. Dette er kildedialogens eksempelopplysninger. Kurset er ikke et pasientregister eller en liste over kontakter.



# Leksjon 11: På vei hjem

Læringsmål: Forstå spørsmål om hjemreise, hjelp hjemme og avklaringer før avreise.

Kilde: revidert dialoghefte 2024, leksjon 11. Norsk fortellertekst er et pedagogisk tillegg.

## Før samtalen (Forteller)

I den siste leksjonen handler samtalen om å reise hjem. Personen forteller at det trengs hjelp hjemme og spør om medisiner. Til slutt avklarer de hvem som henter. Lytt etter hva som allerede er avtalt, og hva noen skal undersøke.

## Hjelp hjemme (A · Pleier)

Leksjon 11, replikk 1

Gåktu l vijor? Besa gus sijddaj bierjjedagá?

Hvordan ser det ut? Får du reise hjem på fredag?

## Hjelp hjemme (B · Samtalepartner)

Leksjon 11, replikk 2

Besavv, valla aktu årov. Dárbahav val viehkev sijdan.

Ja det får jeg, men jeg bor alene. Jeg trenger nok litt hjelp hjemme.

## Hjelp hjemme (A · Pleier)

Leksjon 11, replikk 3

Galgav gullat sijddaviehkediddjijs jus máhtti viehkedit.

Jeg skal høre med hjemmehjelpen om de kan hjelpe deg.

## Spørsmål før hjemreise (A · Pleier)

Leksjon 11, replikk 4

Le gus dujna divna dálkkasa sijdan majt dárbaha?

Har du alle de medisinene hjemme som du har bruk for?

## Spørsmål før hjemreise (B · Samtalepartner)

Leksjon 11, replikk 5

Le, valla dajt majt lav dánna oadtjum, da ælla mujna sijdan.

Ja, men de som jeg har fått her, har jeg ikke hjemme.

## Spørsmål før hjemreise (A · Pleier)

Leksjon 11, replikk 6

Dálkudiddje l diŋŋgum dunji dálkkasijt majt la dánna oadtjum.

Legen har bestilt de medisinene til deg som du har fått her.

## Spørsmål før hjemreise (B · Samtalepartner)

Leksjon 11, replikk 7

Gåktu mån dajt sijddaj oattjov?

Hvordan får jeg dem hjem?

## Spørsmål før hjemreise (A · Pleier)

Leksjon 11, replikk 8

Dálkkasa dunji påstan båhti.

Medisinene kommer i posten.

## Spørsmål før hjemreise (B · Samtalepartner)

Leksjon 11, replikk 9

Tjále val snivva goassa ja man ålov galgav válldet.

Du må skrive ned nøyaktig når og hvor mye jeg skal ta.

## Hvem henter? (A · Pleier)

Leksjon 11, replikk 10

Le gus aktak guhti viedtjá duv, váj hæhttup gus táksiav riŋŋgut?

Er det noen som kan hente deg, eller skal vi ringe etter taxi?

## Hvem henter? (B · Samtalepartner)

Leksjon 11, replikk 11

Bárnnám boahtá viettjatjit.

Sønnen min kommer og henter meg.

## Fra dialog til arbeidshverdag (Forteller)

Å si «jeg skal høre om de kan hjelpe» er ikke det samme som at hjelpen er bekreftet. Dialogen sier også at medisiner kommer i posten. Det er et eksempel i heftet og ingen bekreftelse på en lokal ordning. I språkøvelsen skal du kjenne igjen forskjellen mellom et spørsmål, en undersøkelse og en konkret avtale.

## Din tur (Forteller)

Øv på svaret om hvem som kommer og henter. Gå gjerne tilbake til spørsmålet om hjelp hjemme. Etter oppgavene kan du se gjennom alle leksjonene og velge noen replikker du vil fortsette å øve på.

## Oppgaver og forklaringer

Hva betyr «Bárnnám boahtá viettjatjit.»?

- Medisinene kommer i posten.
- Sønnen min kommer og henter meg.
- Jeg skal høre med hjemmehjelpen om de kan hjelpe deg.

Riktig svar: Sønnen min kommer og henter meg.. «Bárnnám boahtá viettjatjit.» er oversatt med «Sønnen min kommer og henter meg.» i leksjon 11, replikk 11.

Hvilken replikk betyr «Du må skrive ned nøyaktig når og hvor mye jeg skal ta.»?

- Tjále val snivva goassa ja man ålov galgav válldet.
- Le gus dujna divna dálkkasa sijdan majt dárbaha?
- Le gus aktak guhti viedtjá duv, váj hæhttup gus táksiav riŋŋgut?

Riktig svar: Tjále val snivva goassa ja man ålov galgav válldet.. «Tjále val snivva goassa ja man ålov galgav válldet.» er oversatt med «Du må skrive ned nøyaktig når og hvor mye jeg skal ta.» i leksjon 11, replikk 9.

Pleieren sier at det skal undersøkes om hjemmehjelpen kan hjelpe. Hva betyr det?

- At muligheten for hjelp skal undersøkes.
- At hjelpen allerede er bekreftet.
- At alle alltid får samme hjelp.

Riktig svar: At muligheten for hjelp skal undersøkes.. Replikken beskriver noe pleieren skal undersøke. Den bekrefter ikke at hjelpen er avtalt.
